Artikler
Latskap er din største sikkerhetstrussel
26. august 2020
Det er dessverre mange som forsøker å lure deg via e-post og nettsider. Nedenfor viser vi noen tips til hvordan unngå å bli lurt.
Sikkerhetstipsene nedenfor er ganske så opplagte og egentlig superenkle, men de er likevel viktige. For det er typisk at man får en slappere holdning til sikkerhet når alt har gått bra lenge. Man ser det for eksempel ved koronameteren som blir stadig kortere selv om den i skrivende stund fremdeles gjelder.
Stadig bedre språk
Tidligere fikk du raskt mistanke om svindel når det kom e-poster skrevet med dårlig grammatikk. Men nå er språket til svindlerne blitt bedre.
«Kjære Jan. Bankkortet som brukes til din Netflix-konto er utløpt, muligheten til å se dine favoritt-serier stenges i løpet to dager, vennligst oppdater med nytt kort. Trykk her.»
Dette kunne ha vært teksten i en svindel-e-post. Du synes det hele ser ekte ut fordi e-posten er jo rettet til deg, og du har jo Netflix-abonnement, og e-posten ligner veldig på de ekte e-postene som du får fra Netflix. Ikke bare det, men avsenderen viser også at det er Netflix som har sendt ut e-posten.
Svindlere har rett og slett funnet e-postadressen din på nettsiden til firmaet ditt. Og så sjanser de på at du er kunde hos et av de store selskapene, slik som Netflix, Apple, Microsoft, Ikea, Dnb, Paypal, Google eller lignende. Så har svindlerne kopiert en ekte e-post fra Netflix og gjort noen endringer.
Videresend eller bruk musen
Et triks er at du kan trykke «videresend», uten å sende til noen, ta så en kikk på svindlernes e-postadresse nå. Fremdeles kan ordet Netflix opptre i e-postadressen, men kanskje har det sneket seg inn noen ekstra bokstaver, eller så ser ganske enkelt at e-postadressen er juks og bedrag på grunn av navnet.
Hold musepekeren over nettadressene i e-posten, da vil du se hvor du havner hvis du klikker.
Ikke klikk på lenker i e-poster fra banken din. Oppsøk heller banken ved å skrive inn nettadressen selv, og se om du har fått melding inne i nettbanken.
Falsk avsender
På nettet finnes generatorer som kan produsere falske navn og falske e-postadresser. En svindler fra Argentina eller India kan lett finne eksempler typiske norske navn som kan brukes avsendernavn. Og når du får en e-post fra Johanne Pedersen, da tror du at det kanskje er en kunde. Igjen: Trykk på videresend og se hva som e-postadressen egentlig sier.
Din beste venn lurer deg!
Ekstra flinke svindlere finner ut hvem du er venn med i sosiale medier eller hvem du har som kolleger, og så ser det ut som at du får e-post fra dem. Eller så er avsenderen fra Skatteetaten eller Røde Kors. Men det er altså ikke fra dem.
Et lite søk unna
Det tar under 30 sekunder og er en god forsikring: Søk opp selskapet sammen med ord som «svindel», «klager» eller «scam». Søk også i Brønnøysundregisteret.
Nei, det haster ikke
Vær skeptisk til meldinger som sier at det haster, for det står der kanskje for å få deg til å ikke tenke så grundig.
Nei, ingen er i ferd med å ta domenet ditt
En gammel svindel er at noen ringer deg og sier på engelsk at domenet ditt er gått ut på dato at vedkommende er i ferd med å selge domenet til noen andre hvis du ikke skynder deg å betale til vedkommende. Hele nettstedet ditt vil forsvinne hvis du ikke skynder deg! Men det er bare lureri.
Se på url-en
Før du taster inn passord bør du ta en kikk på nettadressen. Gjør det til en vane. Kanskje deler av nettadressen er riktig, men så ser du at litt av nettadressen slett ikke er hva det pleier å være. Det skyldes kanskje at du trykket på en lenke i et nyhetsbrev som så helt ekte ut, men som var sendt ut av svindlere.
Ta sikkerhetskopier
Sørg for å laste kopi av filer og e-poster opp i en sky. Du kan ha systemer som gjør det automatisk.
Bruk en setning som passord
Velg lange passord, for eksempel en hel setning. Det er ikke viktig å bruke siffer og rare tegn, det er lengden som teller.
Se etter hengelåsen
Før du taster inn personlige opplysninger på en nettside, ta en kikk på nettadressen. Ser du en liten hengelås der? Det er i alle fall bedre enn at hengelåsen ikke er der.
Superdupertilbud – helt gratis til akkurat deg
Høres tilbudet for godt ut til å være sant? Da er det som regel det. Du trenger bare å legge igjen kredittkortnummret slik at det ligger klart i tilfelle du slår til senere? Nei, ikke gi dem det.
Bruk kredittkort, ikke debetkort
Politiet skriver på sine nettsider: «Bruk kredittkort når du handler på nettet. De fleste kredittkort gir kundene god beskyttelse. Fikk du ikke det du bestilte? Da vil utstederen av kortet betale beløpet tilbake til deg.» Politiet skriver også: «Unngå å handle med nettsteder som ikke bruker 3D Secure (Verified by Visa eller MasterCard Secure Code).»
Svare på en undersøkelse
Det er utalleige former for svindel på nettet, en av dem er å be deg være med på en undersøkelse. Når du gjennomfører den, blir du lurt til å gi fra deg stadig flere private opplysninger. Eller du får kanskje tilbud om å teste en artig quiz, men for å laste ned appen må du først gi fra deg en del opplysninger.
Gode hjelpere
Svindlere har lagt etikken i den nederste skuffen og kastet nøkkelen. Typisk later de som at de samler inn penger til et godt formål, for eksempel til fattige eller til folk som er rammet av naturkatastrofer. I stedet for å klikke inne i e-posten eller annonsen som dukker opp på skjermen, kan du oppsøke de ideelle organisasjonene ved å taste inn nettadressen manuelt. Velg organisasjoner som du kjenner fra før.
Blir slappere med tiden
Du kjente kansje til mange av tipsene fra før, men det er likevel greit å repetere slik at man ikke sløves ned over tid. Vi tar med et ekstra tips til slutt: Er du i tvil, så ring vedkommende som sendte deg e-posten. Det er en billig forsikring!
Sikkerhetstipsene nedenfor er ganske så opplagte og egentlig superenkle, men de er likevel viktige. For det er typisk at man får en slappere holdning til sikkerhet når alt har gått bra lenge. Man ser det for eksempel ved koronameteren som blir stadig kortere selv om den i skrivende stund fremdeles gjelder.
Stadig bedre språk
Tidligere fikk du raskt mistanke om svindel når det kom e-poster skrevet med dårlig grammatikk. Men nå er språket til svindlerne blitt bedre.
«Kjære Jan. Bankkortet som brukes til din Netflix-konto er utløpt, muligheten til å se dine favoritt-serier stenges i løpet to dager, vennligst oppdater med nytt kort. Trykk her.»
Dette kunne ha vært teksten i en svindel-e-post. Du synes det hele ser ekte ut fordi e-posten er jo rettet til deg, og du har jo Netflix-abonnement, og e-posten ligner veldig på de ekte e-postene som du får fra Netflix. Ikke bare det, men avsenderen viser også at det er Netflix som har sendt ut e-posten.
Svindlere har rett og slett funnet e-postadressen din på nettsiden til firmaet ditt. Og så sjanser de på at du er kunde hos et av de store selskapene, slik som Netflix, Apple, Microsoft, Ikea, Dnb, Paypal, Google eller lignende. Så har svindlerne kopiert en ekte e-post fra Netflix og gjort noen endringer.
Videresend eller bruk musen
Et triks er at du kan trykke «videresend», uten å sende til noen, ta så en kikk på svindlernes e-postadresse nå. Fremdeles kan ordet Netflix opptre i e-postadressen, men kanskje har det sneket seg inn noen ekstra bokstaver, eller så ser ganske enkelt at e-postadressen er juks og bedrag på grunn av navnet.
Hold musepekeren over nettadressene i e-posten, da vil du se hvor du havner hvis du klikker.
Ikke klikk på lenker i e-poster fra banken din. Oppsøk heller banken ved å skrive inn nettadressen selv, og se om du har fått melding inne i nettbanken.
Falsk avsender
På nettet finnes generatorer som kan produsere falske navn og falske e-postadresser. En svindler fra Argentina eller India kan lett finne eksempler typiske norske navn som kan brukes avsendernavn. Og når du får en e-post fra Johanne Pedersen, da tror du at det kanskje er en kunde. Igjen: Trykk på videresend og se hva som e-postadressen egentlig sier.
Din beste venn lurer deg!
Ekstra flinke svindlere finner ut hvem du er venn med i sosiale medier eller hvem du har som kolleger, og så ser det ut som at du får e-post fra dem. Eller så er avsenderen fra Skatteetaten eller Røde Kors. Men det er altså ikke fra dem.
Et lite søk unna
Det tar under 30 sekunder og er en god forsikring: Søk opp selskapet sammen med ord som «svindel», «klager» eller «scam». Søk også i Brønnøysundregisteret.
Nei, det haster ikke
Vær skeptisk til meldinger som sier at det haster, for det står der kanskje for å få deg til å ikke tenke så grundig.
Nei, ingen er i ferd med å ta domenet ditt
En gammel svindel er at noen ringer deg og sier på engelsk at domenet ditt er gått ut på dato at vedkommende er i ferd med å selge domenet til noen andre hvis du ikke skynder deg å betale til vedkommende. Hele nettstedet ditt vil forsvinne hvis du ikke skynder deg! Men det er bare lureri.
Se på url-en
Før du taster inn passord bør du ta en kikk på nettadressen. Gjør det til en vane. Kanskje deler av nettadressen er riktig, men så ser du at litt av nettadressen slett ikke er hva det pleier å være. Det skyldes kanskje at du trykket på en lenke i et nyhetsbrev som så helt ekte ut, men som var sendt ut av svindlere.
Ta sikkerhetskopier
Sørg for å laste kopi av filer og e-poster opp i en sky. Du kan ha systemer som gjør det automatisk.
Bruk en setning som passord
Velg lange passord, for eksempel en hel setning. Det er ikke viktig å bruke siffer og rare tegn, det er lengden som teller.
Se etter hengelåsen
Før du taster inn personlige opplysninger på en nettside, ta en kikk på nettadressen. Ser du en liten hengelås der? Det er i alle fall bedre enn at hengelåsen ikke er der.
Superdupertilbud – helt gratis til akkurat deg
Høres tilbudet for godt ut til å være sant? Da er det som regel det. Du trenger bare å legge igjen kredittkortnummret slik at det ligger klart i tilfelle du slår til senere? Nei, ikke gi dem det.
Bruk kredittkort, ikke debetkort
Politiet skriver på sine nettsider: «Bruk kredittkort når du handler på nettet. De fleste kredittkort gir kundene god beskyttelse. Fikk du ikke det du bestilte? Da vil utstederen av kortet betale beløpet tilbake til deg.» Politiet skriver også: «Unngå å handle med nettsteder som ikke bruker 3D Secure (Verified by Visa eller MasterCard Secure Code).»
Svare på en undersøkelse
Det er utalleige former for svindel på nettet, en av dem er å be deg være med på en undersøkelse. Når du gjennomfører den, blir du lurt til å gi fra deg stadig flere private opplysninger. Eller du får kanskje tilbud om å teste en artig quiz, men for å laste ned appen må du først gi fra deg en del opplysninger.
Gode hjelpere
Svindlere har lagt etikken i den nederste skuffen og kastet nøkkelen. Typisk later de som at de samler inn penger til et godt formål, for eksempel til fattige eller til folk som er rammet av naturkatastrofer. I stedet for å klikke inne i e-posten eller annonsen som dukker opp på skjermen, kan du oppsøke de ideelle organisasjonene ved å taste inn nettadressen manuelt. Velg organisasjoner som du kjenner fra før.
Blir slappere med tiden
Du kjente kansje til mange av tipsene fra før, men det er likevel greit å repetere slik at man ikke sløves ned over tid. Vi tar med et ekstra tips til slutt: Er du i tvil, så ring vedkommende som sendte deg e-posten. Det er en billig forsikring!
Del denne siden med andre!
